Om Alvin

Alvin er en plattform for tilgjengeliggjøring og langsiktig bevaring av digitalisert kulturminnemateriale fra bibliotek, arkiv og museumssamlinger i Sverige og Norge.

Systemet er utviklet ved Uppsala universitetsbibliotek og har vært i drift siden 2014. Det ledes av et konsortium bestående av universitetsbibliotekene i Uppsala, Lund og Göteborg. I tillegg til disse er det et tjuetalls medlemmer og ytterligere om lag tjue institusjoner som har publisert materiale i Alvin.

I tillegg til institusjonenes egne samlinger fungerer Alvin som et digitalt arkiv for å oppbevare resultatene fra en rekke eksternt finansierte forsknings- og digitaliseringsprosjekter tilgjengelige i et langsiktig perspektiv.

Portalen inneholder arkiver, bøker, manuskripter, bilder, kart, objekter, musikktrykk, video, lydfiler og noe annet materiale. Det meste av det digitale innholdet er åpent tilgjengelig i høydefinisjonsformat og uten kjente opphavsrettsbegrensninger under Public Domain Mark. Metadataposter er fritt tilgjengelig under Creative Commons CC0.

Bakgrunn og historie

Alvin ble opprinnelig utviklet fordi eksisterende biblioteksystemer ikke håndterte tilstrekkelig:

• katalogisering av ikke-boklig materiale
• lenkede data
• eksemplarspesifikk informasjon
• lagring/visning av digitalt materiale
• søkemotorvennlighet (Google osv.)

I tillegg tilstrebet man en enhetlig løsning for ulike typer materiale i stedet for spesifikke systemer for ulike ressurstyper, samlinger eller prosjekter.

Alvin springer ut av en rekke ulike prosjekter som har vært drevet gjennom årene ved Enheten för digital publicering og senere ved Enheten för bibliotekssystem ved Uppsala universitetsbibliotek.

Noen eksempler er egenutviklede databaseløsninger for Erik Wallers omfattende autografsamling samt kart- og bildesamlingene ved Uppsala universitetsbibliotek, og samarbeidsprosjektene ProBok (bokbind og provenienser) og Ediffah (personarkiv).

I tillegg kom en rekke mindre prosjekter eller systemer som ble utviklet for biblioteket av andre parter.

I ettertid ble det klart at forvaltning, drift og videreutvikling av en samling svært ulike systemer og teknologier som måtte forvaltes av IT-ledere så vel som de respektive brukerne, var for personavhengig og uholdbar i lengden.

Systemene var heller ikke interoperable. Heller ikke de ulike underliggende utviklingsprosjektene hadde vært koordinert på noen måte, men hadde vært drevet helt adskilt fra hverandre.

LUPP

Sluttrapporten (2011) til LUPP-prosjektet (digitaliseringssamarbeid mellom Stiftsbiblioteket ved Linköpings stadsbibliotek og Uppsala universitetsbibliotek) fant at hvis det ikke gjøres noen radikal endring, er det høyst sannsynlig at alle disse tjenestene vil forsvinne etter hvert som personalet forsvinner eller tekniske plattformer blir utdaterte og må byttes ut eller avsluttes.

I LUPP-rapporten ble Alvin derfor lansert som konsept for første gang. Tanken var at i stedet for å bruke ti ulike databaseprogramvarer eller skriptspråk, skulle samme programvare og metode for å generere nettsider brukes for alle applikasjoner. Bare på den måten kan de opprettholdes i et lengre perspektiv. Den teknologiske utviklingen går raskt, selv om behovene ikke endrer seg i samme tempo, noe som gjør at systemer som ikke videreutvikles eller fornyes jevnlig, ikke kan overleve på lang sikt. En felles plattform gjør at hele komponenter, som søkemotor eller databaseprogramvare, kan erstattes i takt med den teknologiske utviklingen av disse. Det betyr også at den personlige avhengigheten reduseres fordi flere utviklere jobber med de samme løsningene.

ArkA-D

Den tekniske utviklingen av Alvin som verktøy for digitalisering av forskningsbibliotekenes arkivsamlinger ble grunnlagt i prosjektet ArkA-D, et toårig infrastrukturprosjekt som ble gjennomført fra 2012 - 2014.

Som sluttpunkt for prosjektet ble Alvin lansert på konferansen Digitalisera - men sen då? på Nordiska museet 28. november 2014.

Forvaltning

Siden en digital plattform som Alvin helt sikkert ville vekke interesse blant andre kulturminneinstitusjoner, utarbeidet ArkA-D-prosjektet en konsortiummodell som ville kunne bære kostnadene ved systemet også etter endt prosjekt. Den var delvis basert på erfaringer fra publiseringsplattformen DiVA.

I 2015 begynte konsortiet å ta form med Linköpings stadsbibliotek (den opprinnelige partneren fra LUPP) som det første medlemmet av Alvin etter Uppsala universitetsbibliotek.

Fra midten av 2017 gikk Alvin over fra forrige prosjektstadium til et system i full produksjon, nå med en rekke nye medlemmer og øvrige organisasjoner med materiale i systemet. Drift og support av systemet finansieres dermed gjennom årlige medlemsavgifter.

Referansemodell

Konseptuelt er systemet basert på OAIS-modellen (Open Archival Information System).

Et OAIS-bygget digitalt arkiv er bygget på seks funksjonelle komponenter:

1. Ingest funksjoner og tjenester for å motta informasjonspakker og forberede dem for lagring og håndtering i arkivet.
2. Archival Storage leverer tjenester og funksjoner for lagring.
3. Data Management leverer tjenester og funksjoner som å kunne opprette, vedlikeholde og hente beskrivende informasjon som er lagret i arkivet. Målet er at den digitale informasjonen skal være tilgjengelig over lengre tid.
4. Administration leverer tjenester og funksjoner for det overordnede vedlikeholdet av arkivet.
5. Access leverer tjenester og funksjoner som hjelper brukeren å finne informasjonen som er lagret i arkivet.
6. Preservation planning leverer tjenester og funksjoner som har til oppgave å overvåke arkivets ytre miljø og komme med anbefalinger for å sikre at informasjonen ikke går tapt over tid.

Metadata

Alvins datamodell er spesielt utviklet for beskrivelser av materialer i kulturminnesamlinger i biblioteker, museer og arkiver. For å kunne håndtere ulike typer ressurser i ett og samme system, er den basert på en kombinasjon av konsepter fra ulike internasjonale standarder for biblioteker og arkiver, inkludert BIBFRAME, MODS, MARC, EAD, TEI, NUDS, MADS og METS.

Lenkede data

Modellen er basert på lenkede data og beskrivelsen av relasjoner mellom ulike poster. Koblingen kan være hierarkisk (vert/del), parallell (forskjellig versjon eller format) eller til en annen relatert post.

Bibliografiske poster og autoritetsposter er knyttet sammen gjennom en type relasjon (rolle) for såkalte agenter (personer eller organisasjoner). En bok kan knyttes til en person gjennom rollen "forfatter". Et arkiv kan knyttes til en person gjennom rollen "arkivskaper".

En bibliografisk post i Alvin beskriver enten en enkelt ressurs (bok, bilde, kart osv.) eller en samling av ressurser (f.eks. et arkiv).

Permanent identifikator - URN:NBN

En URN er en unik og permanent identifikator for elektroniske ressurser på Internett. I Alvin brukes URN:NBN tildelt av Nasjonalbiblioteket.

Tilgjengelighet

Innholdet i Alvin består av gjengivelser av objekter fra kulturminnesamlinger. I Lag (2018:1937) om tillgänglighet till digital offentlig serviceAct (2018: 1937) etter § 9 § 4 "reproduktioner av föremål från kulturarvssamlingar som inte kan göras fullständigt tillgängliga utan betydande hinder" er unntatt fra lovens virkeområde.

Med objekter fra kulturminnesamlinger (etter § 7) menes private eller offentlig eide objekter av historisk, kunstnerisk, arkeologisk, estetisk, vitenskapelig eller teknisk interesse som inngår i samlinger som forvaltes av kulturinstitusjoner.